Denne artikkelen omhandler brannsikring og brannprosjektering (utforming av helhetlig brannkonsept) etter kravene i plan- og bygningsloven og brann- og eksplosjonsvernloven.

Hvorfor er brannprosjektering viktig?

Loven sier at bygninger må sikres med hensyn til brann. Det stilles naturligvis forskjellige krav til forskjellige typer bygg. For eksempel må et hotell brannsikres bedre enn en liten garasje. Hvilke krav som stilles, og hvordan dette kan løses – det kalles brannprosjektering. Fagområdet er i byggesaksforskriften gitt navnet brannkonsept (PRO Brannkonsept).

Det er mange grunner til å brannprosjektere. Den viktigste grunnen er sikkerheten til personer som oppholder seg i eller rundt bygningen. I tillegg bør det nevnes at en godt utført prosjektering vil kunne begrense verditap som en følge av brann.

Øvrige fag vil måtte ta hensyn til de kravene som stilles i brannkonseptet, og det må derfor sies å være en stor fordel for prosjektet om brannprosjekteringen utføres på et så tidlig stadium som mulig – gjerne så snart skissen fra arkitekt foreligger. 

En branningeniør skal kun levere følgende:

1. Utarbeidelse av brannkonsept – I mange søknadspliktige byggeprosjekter stilles det krav til brannprosjektering – en detaljert beskrivelse av hvordan brannsikkerheten skal ivaretas i prosjektet, og som beskrives i et brannteknisk notat (brannkonsept)

2. Brannteknisk prosjektering – Verdisatte krav til bygningsdeler og byggevarer

3. Branntekniske detaljer – Valg av tekniske løsninger, herunder branntegninger, brannteknisk rådgivning, utarbeidelse av branntekniske statusrapporter (brannkonsept)

Brannprosjektering / brannkonsept – Valg av løsning

Brannprosjektering i samsvar med preaksepterte ytelser – forhåndsgodkjente eller forhåndsaksepterte løsninger.

For å benytte slike preaksepterte (forhåndsgodkjente) løsninger må man dokumentere ved skriftlig brannkonsept hvilke ytelser, forutsetninger og inngangsparametre som er lagt til grunn i byggesaken. Valg av løsninger og materialer bestemmes av detaljene som branningeniøren leser av tegningene fra arkitekten. 

– Brannprosjektering i samsvar med ytelser verifisert ved analyse

På bakgrunn av analyser og beregninger velges det prinsippløsninger og ytelser, som sammen danner et skriftlig brannkonsept (brannteknisk notat). For at slike analyser og beregninger skal være korrekte er det viktig at det benyttes rett metode, at man benytter gode analyseverktøy, samt at inngangsparametre og akseptkriterier er riktige. Dersom det finnes relevante preaksepterte ytelser må disse brukes som sammenligningsgrunnlag for å bestemme analysebaserte ytelser.

– Brannprosjektering ved hjelp av teknisk bytte (delanalyse)

Denne metoden er den vanligste og legger til grunn preaksepterte ytelser så langt det passer, og analyse for de deler av tiltaket der det gjøres fravik fra disse (derav delanalyse). Reduksjoner i forskriftenes ytelsesnivåer krever kompenserende tiltak for å opprettholde ytelsesnivået som følger av forskriften. Behovet for dokumentasjon (beskrevet i brannkonsept) avhenger her av avvikene som gjøres, og hvilke kompenserende tiltak som er forutsatt for å opprettholde sikkerhetsnivået.

Økonomisk gevinst av god brannprosjektering

Det er mye penger å spare på å komme i gang med brannprosjektering på et tidlig stadium av byggeprosjektet. Ved å brannprosjektere på et tidlig stadium kan de branntekniske løsningene implementeres i den øvrige prosjekteringen av bygningen, og dermed unngår man fordyrende skreddersydde løsninger på tampen av prosjektet.

Det er tre forskjellige nivåer med tanke på brannprosjektering:

1. Overordnet brannstrategi – Fastsetting av rammevilkår og krav til funksjoner for måloppnåelse

2. Ytelsesnivå – Fastsette verdikrav til bygningsdeler og byggevarer

3. Detaljnivå – Valg av tekniske løsninger som forutsetning for utførelse

Innholdet i denne artikkelen inneholder forfatterens forståelse, tolkning og konklusjon av relevante lover, forskrifter, rundskriv, tolkningsuttalelser, anerkjent juridisk teori mv. Innholdet er derfor beskyttet av åndsverklovens § 2. Enhver gjengivelse av innholdet i «opprinnelig eller endret skikkelse, i oversettelse eller annen bearbeidelse» (jfr. 3, fjerde avsnitt) vil bli ivaretatt i henhold til gjeldende lovgivning.