Søknad om dispensasjon – unntak for spesielle tilfeller

Om et planlagt tiltak ikke er i tråd med nasjonale og/eller lokale bestemmelser, og det likevel er ønskelig å gå videre med planene, må det søkes om dispensasjon fra bestemmelsen(ene).

Dispensasjon = fravik

Et tiltak (byggeprosjekt) skal – som det klare utgangspunkt – prosjekteres/planlegges i samsvar med bestemmelser i lover, forskrifter og arealplaner (kommune- og reguleringsplaner). I noen spesielle og sjeldne tilfeller vil det derimot være behov for å fravike en bestemmelse for å oppnå gode og hensiktsmessige løsninger, uten å måtte gå gjennom en ressurskrevende og omstendelig endring av reguleringsplanen.

Kan vi få hjelpe deg med dispensasjonssøknaden, byggesøknad eller tegninger? Kontakt oss gjerne via telefon 22 23 92 00, e-post post@framingenior.no, eller fyll ut kontaktskjemaet for et godt tilbud.

Hva det kan det dispenseres fra?

Det følger av plan- og bygningsloven § 19-2 første ledd at kommunen «kan gi … dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov». «Bestemmelser» viser til lovbestemmelser, forskrifter og bindende planbestemmelser. Vilkår i byggetillatelser omfattes ikke, med mindre de følger opp slike krav.

Søknad om dispensasjon fra lover: Kommunen kan dispensere fra plan- og bygningsloven, vegloven, jernbaneloven mv. Eksempel på dispensasjon fra lover, er avstandsbestemmelsen i plan- og bygningsloven § 29-4.

Søknad om dispensasjon fra planer: Kommunen kan dispensere fra gjeldende arealplaner. Dette kan være kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner eller reguleringsplan. Eksempel på dispensasjon fra planer, er høydebegrensninger og utnyttelsesgraden.

Søknad om dispensasjon fra forskrift: Kommunen kan dispensere fra gjeldende byggteknisk forskrift. Det er normalt ikke aktuelt å dispensere fra forskrift ved nybygg.

OBS: Ved tiltak på eksisterende byggverk kan kommunen gi helt eller delvis unntak fra tekniske krav (jf. plan- og bygningsloven § 31-4). Saksbehandlingsreglene og vilkårene for unntak er ikke lik som ved dispensasjon, og vi redegjør derfor ikke for denne spesialbestemmelsen i denne artikkelen.

Det klare utgangspunktet er at lover, forskrifter og bestemmelser skal følges inntil de endres eller oppheves. Det er på ingen måte kurant å fravike bestemmelser, og det kreves god og faglig begrunnelse. Dispensasjon må derfor betraktes som en sikkerhetsventil for mindre tiltak der det vil det kunne fremstå som unødvendig ressurskrevende å gjennomføre en planendring med den mer omfattende saksbehandling som kreves for dette, særlig der avviket fra plan i seg selv ikke er omstridt eller kontroversielt.

Om kommunens mulighet for å dispensere

Dispensasjon skal kun benyttes i et begrenset omfang for å forhindre at den gjeldende planen uthules og undergraves som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Ut fra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen, er det viktig at fravik fra planer av betydning ikke skjer ved dispensasjoner, men behandles etter reglene om endring og oppheving av reguleringsplan etter plan- og bygningsloven § 12-14.

Det er normalt ikke aktuelt å dispensere fra forskrift ved nybygg, og kommunen har ikke anledning til å dispensere fra saksbehandlingsregler.

To kumulative – og absolutte – vilkår skal vurderes. Kommunen kan ikke innvilge en dispensasjonssøknad uten at begge dispensasjonsvilkårene er oppfylt. Disse rettslige vilkårene må tolkes i lys av at dispensasjon er ment å være en snever unntaksregel. Vilkårene er:

1. Hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, hensynene i lovens formålsbestemmelse og nasjonale eller regionale interesser, kan ikke bli vesentlig tilsidesatt.
   
   Kommunen identifiserer hvilke hensyn bestemmelsen det dispenseres fra, er ment å ivareta. Det vil normalt ikke være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen fortsatt gjør seg gjeldende med styrke.

   
   Når kommunene skal drøfte om hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt, må de identifisere hensynene bak bestemmelsene. Deretter må kommunene vurdere om den konkrete dispensasjonen innebærer vesentlig tilsidesettelse av hvert enkelt av disse hensynene.
   
   

2. Det må være en klar overvekt av fordeler.
   
   Fordelene ved å dispensere må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Med «fordeler» menes det først og fremst allmennyttige fordeler, og det er i hovedsak de samfunnsmessige hensyn av planfaglig karakter som vektlegges. Fordeler knyttet til god areal- og ressursdisponering er også relevant. Personlige fordeler kan vektlegges, for eksempel der dispensasjon vil gi høyere funksjonalitet ved et byggverk eller et uteoppholdsareal, eller der tiltaket vil gi høyere arkitektonisk kvalitet.
   
   Fordelene trenger ikke nødvendigvis være tungtveiende. Det er tilstrekkelig at fordelene utgjør en overvekt i interesseavveiningen. Når det ikke gjør seg gjeldende konkrete ulemper av nevneverdig betydning, skal det mindre til for å konstatere overvekt av fordeler. Kommunens vurdering må likevel vise at det foreligger relevante, positive og klare fordeler. Kommunen har ikke anledning til å dispensere dersom dette vilkåret ikke er oppfylt.

Vi vil presisere at kommunen ikke på noen måte plikter å dispensere, selv ikke om begge nevnte vilkår skulle være oppfylt. Selv om hensynet bak bestemmelsen(ne) ikke settes vesentlig til side og fordelene vurderes å være klart større enn ulempene, er det fortsatt opp til kommunens forvaltningsskjønn å bestemme om dispensasjonen skal gis. Dette kommer frem av plan- og bygningsloven § 19-2 første ledd, hvor det står at kommunen kan gi dispensasjon.

Ved dispensasjon skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet, samt statlige og regionale rammer og mål.

Kommer et tiltak i konflikt med flere bestemmelser, vil vilkårene for dispensasjon sjelden være oppfylt. Et eksempel her er at det søkes om oppføring av en bolig i et landbruksområde som samtidig ligger innenfor strandsonen langs et populært vassdrag.

Om det søkes dispensasjon fra en bestemmelse i nyere arealplaner, skal kommunen være tilbakeholden med å dispensere. Jo mer finmasket (detaljert) gjeldende plan er, jo mer skal det til for å få innvilget unntak, da disse planene i utgangspunktet vurderes som mer tilpasset det aktuelle området, noe som ikke alltid er tilfellet med mer grovmaskede planer.

For eksempel skal det mer til å få dispensasjon fra en nyere og detaljert reguleringsplans høydebestemmelser, enn fra plan- og bygningslovens høydebestemmelser. Plan- og bygningslovens høydebestemmelser må sies å være generelle, og vil helt klart ikke passe inn i alle tiltak. Dette gjør at paragrafen ikke på noen måte mister sin kraft ved at det dispenseres fra den i enkelttiltak. Reguleringsplanens høydebestemmelser er ikke av generell karakter, og unntak fra reguleringsplanens bestemmelser vil lett kunne føre til at disse bestemmelsene mister sin kraft.

Hvordan søke om dispensasjon

Ansvarlig søker skal informere kommunen om at det søkes om dispensasjon. Byggesøknaden kan avslås dersom kommunens tillatelse forutsetter dispensasjon, og det ikke er søkt om dette. Dispensasjonssøknaden skal være skriftlig, og skal avklares før det gis rammetillatelse eller tillatelse i ett trinn. Kommunen kan foreta dispensasjonsbehandling i forkant av vanlig byggesaksbehandling, eller som en del av den vanlige byggesøknadsbehandlingen.

Dispensasjonssøknaden skal vise til hvilke(en) bestemmelse(er) det søkes dispensasjon fra, og argumentere for hvorfor kommunen bør innvilge søknaden. Søknaden må redegjøre grundig for hvorfor begge vilkår (hensyn og fordeler) oppfylles. Argumenter av privat karakter vil vanligvis ikke ilegges vekt, selv om det kan være spesielle tilfeller som kommunen vil hensynta.

Naboer skal varsles om at det søkes om dispensasjon.

Fylkeskommunen og direkte berørte sektormyndigheter skal få anledning til å uttale seg om en dispensasjonssøknad som er av betydning for myndighetens saksområde. Kommunen vil vurdere hvem som er berørte parter og aktuelle høringsinstanser. Fylkeskommunen og sektormyndighetenes uttalelser til dispensasjonssaken vil inngå i kommunen sin vurdering av om vilkårene i dispensasjonsbestemmelsen er oppfylt.

Vurderer du å søke om dispensasjon?

Det klare utgangspunkt er at et tiltak skal prosjekteres i tråd med alle lover, forskrifter og planer. Byggesaksforskriften omtaler muligheten for dispensasjon som spesielle tilfeller, og overordnede bygningsmyndigheter blir stadig strengere i sin veiledning til kommunen om uheldige virkninger av å dispensere framfor å endre bestemmelser. Dispensasjonsforhold er i seg selv en avslagshjemmel i byggesaken, og bør vurderes deretter. Tiltakshaver (eventuelt ansvarlig prosjekterende) bør følgelig anstrenge seg for å tilpasse tiltaket til de til enhver tid gjeldende planer for tiltakseiendommen.

Kommunen må på sin side ha en saklig grunn for ikke å dispensere. Dette kan for eksempel være at kommunen vil se saken i større sammenheng, eller at det har vært mange nok dispensasjoner i området og at det eventuelt bør utarbeides ny reguleringsplan før det gis tillatelse til flere tiltak innenfor planområdet.

OBS: Kommunens endelige vurdering av dispensasjonssøknaden er undergitt fritt skjønn. Her vil kommunens selvstyre og selvbestemmelsesrett stå sentralt. Et avslag kan klages inn for Statsforvalteren som kan prøve kommunens avgjørelse, men er etter forvaltningsloven pålagt å legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn (jf. forvaltningsloven § 34). Statsforvalteren skal som klageinstans være tilbakeholdne med å tilsidesette den konkrete avveiningen som kommunen har foretatt.

Kan vi få hjelpe deg med byggesak eller prosjektering?
Fyll ut skjemaet for å bli kontaktet.